HoeydepunktUr og nedtur (togtur) paa IndiaTUR

Kamelsafari(tur) av Sandra

Fra Udaipur gikk turen videre til Pushkar, som er en hellig by. Der var det forbudt med dop, alkohol og ikke-vegetarisk mat. “KJIPERN!” Foer vi dro derfra dro vi riktignok innom et tempel, og fikk tatt en titt ved den hellige innsjoeen. Men hoeydepunktet vaart i denne byen var likevel ikke religioest. De to vi hadde gledet oss til aa moete, var nemlig kamelene Johnny og Champion, som dukket opp utenfor hotellet vaart. Sammen med to kamelfoerere tok de oss med inn i oerkenlandskapet! Vi ridde forbi landsbyer med telt og geiter, kamelene loep i sanden (de loeper sykt fort), og hoppet over den lille elva som fantes. Da vi tok pause, la kamelen Johnny seg utslitt ned i sanden, mens den litt yngre modellen, Champion, var mindre sliten. Mens kamelene hvilte fikk vi hoere litt typisk indisk musikk, og jeg fikk tilogmed proevd meg paa et spennende strenginstrument (som ikke loed saa veeeldig bra). Da kamelene var klare igjen, var sola paa hell, og det var en fin opplevelse aa ri paa hver vaar kamel i solnedgang.

Agra(tur) – Taj Mahal, Agra fort og marmorverksted av Silje

Hoeydepunktet naermet seg, nemlig Taj Mahal! Etter aa ha sett saa mange flotte templer og palasser, var vi redd Taj Mahal skulle bli litt nedtur i forhold til forventningene vaare. Der tok vi grundig feil. Taj Mahal er faktisk like fantastisk som paa alle bilder og postkort tilsier, faktisk finere. Byggingen av Taj Mahal startet i 1631, og i 22 aar jobbet 20 000 arbeidere dag og natt foer det stod ferdig. Kunsten i og utenpaa er saa detaljert og pirkejobb at jeg ikke trodde det var mulig, i tillegg til at hele bygningen er av 100% perfekt, hvit marmor.  Det er saa vakkert og det sies at det ble bygd med ekte kjaerlighet.

Etterpaa besoekte jeg Agra fort (Sandra var daarlig, saa hun valgte aa bli i den kokende bilen) I “slottet” hadde det bodd konger av flere genrasjoner, bl.a. kongen som bygde Taj Mahal. Maa si de levde livet godt:)

Etterpaa dro vi til stedet de solgte alt mulig av marmor. De brukte noyaktig samme arbeidsmaate som de brukte nar de lagde moensteret i Taj Mahal sine vegger. (inlaid work) Vi fikk en introduksjon i hvordan de gjorde det, og saa paa arbeiderne som jobbet. Det arbeidet her, er arbeid som har gatt fra generasjon til generasjon i aarhundrer og er bare helt utrolig kunstnerarbeid. I butikken, brukte vi en goood del tid og jaggu ble vi rimelig mye fattigere etter det besoket.

Vi hadde egentlig tatt saa utrolig mange fine bilder fra Taj Mahal og resten av dagene, men bildene er borte (forklaring lengre ned paa siden) og naa har vi ingen:( Saa dere faar google, eller se for dere hvordan det saa ut.

Togturen (/nedturen) av Sandra

Foer vaar ankomst til India, hadde vi hoert at aa ta toget i dette landet var en opplevelse i seg selv. Vaart foerste moete med denne opplevelsen var da vi skulle ta natt-toget fra Agra til Varanasi. Vaar private sjaafoer satte oss av paa togstasjonen i Agra, og vi var for foerste gang i India helt paa egenhaand. Heldigvis fant vi noen tyske damer, som kunne hjelpe oss med aa finne ut hvilken vogn vi skulle paa.  Det er ikke saa lett naar tall og bokstaver paa billetten ikke samsvarer med tall og bokstaver paa perrongen. Alt gikk heldigvis fint, og vi fant baade Silje’s “upper-bed”, og min “side-bed”, som var paa andre siden av den smale midtgangen. Silje klatret raskt opp i senga si, mens jeg styrte noe voldsomt med aa finne frem overtekk til sekken, og laaser i alle fasonger.

“Silje, skal du ikke laase fast sekken din du?,” kan jeg huske at jeg spurte om. Nei, hun mente at sekken kunne ligge trygt under senga. Det var jo tross alt tre andre mennesker inne bak samme gardin. Jeg, derimot, som laa for meg selv paa andre sida, tenkte at det var best aa vaere paa den sikre siden! Pengebeltet, mobilen og kamera turte jeg ikke aa la ligge under senga, saa jeg tok disse verdisakene med meg i lakenposen.

Nattesoevnen paa toget ble overraskende god, selv om jeg vaaknet ved jevne mellomrom. Hver gang jeg vaaknet, ble jeg lettet over aa finne baade pengebeltet, kamera og mobil trygt sammen med meg. Fortvilelsen var stor da jeg bare fant 2 av 3! Kamera var borte! Jeg kunne ikke tro at noen hadde faatt det med seg uten at jeg hadde vaaknet, saa jeg tok noen sekunder der jeg pustet inn og kikket rolig rundt i hele senga. Det tok riktignok ikke saa mange sekundene aa faa et overblikk over den smale, harde planken, saa jeg maatte raskt innse at det faktisk var borte. Til ingen nytte, proevde vi aa engasjere noen av de ansatte paa toget, men de visste vel at det ikke var noe aa gjoere. Da vi kom fram til Varanasi meldte vi tyveriet til politiet, saa jeg haaper at det blir dekket av forsikringen. Det som er verst er at ALLE BILDENE fra oppholdet i India er vekk! Vi har valgt aa bruke mitt kamera i de fleste situasjoner, siden det var et speilreflekskamera. Silje har derfor nesten ikke tatt noen bilder med hennes. Vanligvis har vi lagt inn bildene paa pc og minnepenn ganske regelmessig, men i India har vi rett og slett ikke faatt lagt innpaa et eneste bilde. Vi har mista bilder av indisk trafikk, indisk mat, mennesker vi har moett, utrolig arkitektur, og det mest irriterende: en HAUG med skikkelig stilige bilder fra det beroemte Taj Mahal!

Vi har helsa i behold, og minnene i hjertet, saa vi haaper at med litt tid vil skuffelsen forsvinne! Bare ikke minnene forsvinner ogsaa!!

Varanasi(tur) – den hellige by, gangeselva og silkemarked av Silje

Etter en mer eller mindre dramatisk, og kjip togtur og politibesok, maatte vi ogsaa utforske Varanasi. Det var spesielt. Paa eftan dro vi ut med baat paa Gangeselva og vi foelte at vi hadde stupt uti bildet i en skole- historiebok. Langs vannkanten var det masse mennesker som renset og vasket seg i det hellige vannet, folk ba og messet og to steder foregikk det likbrenning hele doegnet med fritt innsyn. Utover kvelden ble elva fylt opp av tusenvis av mennesker i baat, paa land og i vann. Hver kveld foregar det spesielle religioese sermonier ved elven og dette ble vi vitne til. Bjeller klinger, sanger blir sunget og ritualer blir utfoert. En utrolig spesiell opplevelse.

Vi besoekte flere hinduistiske templer der det var heftig liv pga en pagaaende festival og hellig dag. Vi dro ogsaa til Sarnath (Buddhistisk tempel og Stupa), som er der Buddha hadde sin foerste leksjon eller sermoni med sine foerste 5 disipler.

Varanasi er ogsaa kjent for sitt silkemarked. Her ble vi ogsaa tatt med baki bakgatene i byen, der det fantes vever i hvert hus og familiene hadde sitt levebroed. Vi fikk se hvordan de lagde silkestoffet fra bunnen av og helt frem til ferdige produkter, som vi saaklart ogsaa ble lurt til aa kjoepe. Vi har blitt gode paa pruting, for hvis man ikke gjoer det her, maa man regne med aa betale iallefall det dobbelte av prisen og vel saa det:p Luringer!

I dag har vi kjoert MASSE tuktuk rundt om i Dehli med en skikkelig kul sjaafoer, og naa venter enn lang, deilig massasje!:D Hurra!

I morgen drar vi til Sri Lanka, der Dilanka venter med aapne armer. Det blir saa koselig og vi gleder oss!:D

Silje & Sandra – ut paa TUR!

“Vi har vaert paa tur foer vi!”

India

Hei & hopp, alle trofaste blogg-lesere!

Vi er fortsatt i livet, og vi befinner oss i byen Udaipur i India! I loepet av de siste dagene, har vi faatt sett MYE av det India har aa by paa naar det gjelder imponerende templer, store palasser og gigantiske fort! Vi har rett og slett vaert vitne til arkitekturiske kunstverk! Vi har faatt oppleve asiatisk religion paa naert hold, og det er en spesiell foelelse aa besoeke templer, der mennesker er fullt og helt overbevist om en religion som er saa annerledes fra vaar. Vi har spist indisk mat, som er saa sterk at vi har svettet og toerket taarer, foer forretten er fortaert. De daglige bekymringene vaare gaar ut paa hvor mye tips vi skal gi, og hvorvidt det finnes dopapir paa toalettet. (Heldigvis er vi saa rutinerte at vi har dorull i veska, og imodium og kull i reiseapoteket!)

Utenom fantastiske bygninger har vi ridd paa elefant, sett krokdille, kameler, kyr, ekorn og en haug med flittige esler, (som den “vittige” sjaafoeren vaar liker aa kalle Indian Tiger). Ja, vi har forressten privat sjaafoer ogsaa!

I Ranakpur fikk vi besoeke en lokal familie, som bodde i et lite hus (skur) med et rom og tre vegger. Der fikk vi servert baade te og chapati (for de magene som ville vaage seg paa det). Tenaaringsjenta i familien dekorerte hendene vaare med henna, og det var en hyggelig stund under stjernene.

Hoeydepunkter som gjenstaar er blant annet kamelsafari, Taj Mahal, og besoek hos en lokal familie i Agra! Vi gleder oss!

- Sandra

Dyrene i Afrika, og alt vi har å gjøre

Vi har skjønt at reising handler om å gripe dagen! Derfor, og til tross for at vi var slitne etter Tanzania-besøket, valgte vi å sette vekkerklokka på 04.00 dagen etter at vi kom tilbake til Kenya. Vi pakket med oss niste, kikkerter og kamera, og satte oss inn i landcruiseren. Jeg, Silje og sjåfør/guide Øystein var klare for safari!

En Baboon hilste oss velkommen ved inngangen til Nairobi national Park. Ellers krydde det av gaseller, sebraer og giraffer. Vi fikk også se afrikas største antilope! Vi så krokodiller, en stor flokk med bøfler på veldig nært hold, og tilsammen 14 nesehorn! Selv om nesehorna viste seg på litt lengre avstand, fikk vi et ganske godt overblikk ved hjelp av kikkertene og utsikten fra taket på landcruiseren! Vi fikk se dansende struts, (som vi senere, sammen med krokodille, fikk servert på et fat!)

Høydepunktet på safarien kom tuslende på ettermiddagstid! Alle tre sto halveis ute av hvert sitt vindu i bilen for å speide utover savannen. Vi hadde hørt at noen hadde sett en løve i området. En safaribil kom kjørende opp bak oss, og sjåføren pekte febrilsk i motsatt retning av der vi stod og så. Da vi snudde oss, kom en flott løvinne vandrende rett foran bilen vår. Vi var raske til å komme oss trygt inn bak vinduene, og selv om Silje NESTEN ble spist opp, var det skikkelig kult å se ei løve på SÅÅ nært hold! Spennende å se hvor respektfullt de andre dyrene oppførte seg i forhold til løva. En perfekt avslutning på en spennende safari!

Etterpå ble middagen inntatt på Carnivore (“den kjøttetende”) – Africas greatest eating experience. Frem til 2004 serverte de alle slags dyr her, som feks sebra og bøffel, men etter forbud fra myndighetene har de kuttet ut dette fra menyen. Men vi fikk servert både kamel, krokodille og struts, så vi er fornøyde med det vi fikk smake. Vi fikk en god gulrotsuppe til forrett, før vi fikk et brett med salater og sauser til de ulike kjøtt-typene vi skulle få smake. Vi begynte forsiktig med svin, okse og kylling, før vi fikk utfordre smaksløkene med godbiter av kamel og krokodille med hvitløksaus. Jeg synes kamel kunne minne litt om lam, så det var min favoritt. Krokodille hadde kjøttkonsistens, men luktet fisk, og hadde en ørliten ettersmak av noe som minna om tran. Ikke noe jeg vil foretrekke å spise igjen, men greit å ha smakt. Vi fikk en liten pause med herlig lam, før vi avslutta med kjøttboller av struts. Middagen var bra, servicen upåklagelig, og stemningen minneverdig! Kelnerne kom å serverte kjøtt helt til vi overga oss ved å legge ned det hvite flagget på bordet. Vi avsluttet søtt med fruktsalat, is og kaffe. Mette, trøtte og fornøyde kjørte vi tilbake til Villa Vega med Abba’s beste hits i kasettspilleren.

Dagen etter var det godt å sove ut, og vi tok en rolig dag ved bassengkanten. Den siste helga i Kenya, fikk vi være med på barnehjemmet der Maria, Øystein og Torodd jobber. Vi fikk være med på gudstjeneste, fotballkamp, måltid og lek, og hadde herlige øyeblikk sammen med barna!

Litt for fort var det på tide å si farvel til Afrika, men å sette seg på flyet til India er slett ikke så verst det heller..

-Sandra

Hakuna Matata

Afrika-feelingen er på topp. No worry, no hurry in Africa!

Ut på tur- aldri sur!

Mens Eirik og Martin har mannetid og underholder seg selv med Prisonbreak og Sandra leser bok, benytter jeg da tiden til et lite blogginnlegg til dere der hjemme:) Vi har det strålende og nyter Afrika på sitt beste!

15. mars, kom vi endelig til Kenya, etter å ha venta 12 timer på nytt fly på flyplassen i Sør-Afrika, siden flyet vårt tydeligvis hadde blitt kansellert. Heldigvis, er Øystein så glad i å stå opp tidlig, at han troppa opp på flyplassen 05.45 for å eskortere to norske jenter til Villa Vega, 1 1/2 t utenfor Nairobi. Der bor Maria, Øystein og Torodd sammen med Gerd og Jostein Holmedal, ett par ender, to hunder og noen naboer! Rektig trevlig.

På Villa Vega ventet en hurv av flotte folk og vi fikk servert en herlig, etterlengtet frokost. Vi var litt slitne etter en lang reise, så vi fikk tid til litt omvisning og noen hellige timer ved bassenget, før vi tok beina fatt på ekte afrikansk vis, og gikk over savannen til barnehjemmet, der Maria, Øystein og Torodd jobber. Må jo nevne at Øystein viste kokkekunster til lunsj og lagde en nydelig omelett.  På barnehjemmet brukte vi noen timer til å leke med barna (lærte de “Ride my pony”og “boogie boogie”) og vi smeltet jo såklart totalt! Før det ble mørkt og vi ble nødt til å gå hjem, spiste vi middag med de og fikk servert veldig typisk mat fra Kenya, kalt “Githeri” Det ligner på en type gryte, med bønner, mais, resten uvisst og smakte vel igrunn heelt greit:p

Frokost i Kenya

2. dagen på besøk, tok vi det også pent, og ble kjent med nabogutten Michael på 2 år, som også klarte å smelte våre hjerter. Vi dro også tilbake til barnehjemmet og både Sandra og jeg fikk for første gang, lese hver våre fortellinger på Swahili, til hvert barns store begeistring og gode latter. Det var veldig hyggelig at de husket lekene fra dagen før, og ville leke mer! Dagen avsluttet bra med etterlengtede VAFLER! MMMM.

3. dagen i Afrika tok vi turen fra Nairobi, over til byen Arusha i Tanzania, for å hilse på og besøke Eirik og Martin som jobber der dette året med CHRISC. Etter en litt nervepirrende start på dagen med en bil som ikke ville starte, dårlig tid og rushtrafikk, fikk Maria oss tilslutt utrolig nok til bussen i tide. ALL ÆRE TIL MARIA! Etter en akkurat passe lang busstur, møtte gutta oss i Arusha og briljerte med spaghetti og kjøttsaus til middag. MEGET hyggelig:)

 

Maria viser skills i afrikansk rushtrafikk

Eirik viser sine kunster på kjøkkenet

Det var sirkus i byen, så vi dro oss inn med “daladala,” en type minibuss som ALDRI går før den er stappfull! Stemning. På sirkuset fikk vi se vår første svarte klovn (med dårlig humor) og masse SYKE akrobater som imponerte med sine kunster. Den flinkeste, var jo så klart Eirik som ikke særlig velvillig ble tatt opp av klovnen, tok en for laget og deltok showet med luftgitarspilling!:D

Sirkus

Dag 4 i Tanzania, dro vi med gutta boys til Haydom, som er et sykehus laaangt oppå fjellet og inni bushen i Tanzania. Sykehuset ble startet for 50 år siden av ei norsk dame, og siden den tid, har det vokst seg en by rundt sykehuset. For å komme oss dit kjørte vi i en liten og altfor full landcruiser i 6 timer. Og jeg har aldri opplevd makan til humpete og dårlig Afrika-vei. Vi fire satt på tre seter bortover, slik at vi faktisk måtte bytte på å lene ryggen bakover, fordi det var så trangt. Men vi kom frem en opplevelse rikere:)

Landcruiser'n vår som skulle ta oss til Haydom

Rimelig sliten bil

Evig langt oppi fjell og ut i bushen!

Ikke uvanlig at man må stoppe for en haug av kuer på frifot, med Masaigjeteren hakk i hel.

Gutta som viser skills og fikser bil når den plutselig stopper midt i bushen

Muskler må vises

På Haydom, møtte vi Kristin og Kristine, som jobber på CCU. (Children Care Unit) Der tar de vare på spedbarn helt fra alder nyfødt til 10 mnd, som f.eks mister moren under fødselen og som ikke har noen andre som vil ta seg av de. Her tror de dessverre at de barna der moren døde under fødselen er urene frem til de er 10 mnd, og ofte kommer familien og henter de etter 10 mnd har gått. Heldigvis kan de da ha en trygg og god start på livet her.

Vi fikk også omvisning på sykehuset. Det er rart å se sykehus her som i sammenligning med norske sykehus, er i skikkelig dårlig standard og har null privatliv for de syke. “Bak ett par forheng, ligger 15-20 kvinner stuet sammen og bare venter på at de skal føde. Bak noen andre lukkede dører like ved, ligger like mange mødre og nyfødte barn, stuet sammen i et klamt og lite rom.” Spesielt å se.

Sandra og lille loveness!

Under oppholdet vårt på Haydom, ble det også arrangert CHRISC-cup i volleyball, fotball og nettball, i regi av CHRISC og Bildøy bibelskole. Martin og jeg, joinet Bildøy sitt volleyballag, mens Eirik viste sine talenter på fotballbanen og Sandra opptrådte som fotograf. Mange afrikanske lag og noen norske lag deltok, uten at jeg egentlig aner hvordan noe av det endte. Men gøy var det!

In action. Dessverre måtte vi gi etter for tap.

På vår 6. dag i Afrika, tok vi igjen fatt på den EVIG LANGE turen tilbake kl. 05.30. Vi kom helskinnet og slitne hjem, utenom de altfor store problemene hjem, (bortsett fra en stor lastebil som pga regn og gjørme stod tvers over veibanen) og gutta krutt kokkelerte istand omelett. Er det noen sak.?

Martin fikk seg fort en venn!

Gatelivet i Haydom

På den 7. dag… TRENTE vi og sola oss! Wow. Jaddda, musklene fikk kjørt seg etter litt for mye latmannsliv. Etterpå veide vi det opp med en burger og brukte kvelden på å se “Remember the Titans.” Koselig:)

8. dagen?? Jada, den 8. og siste dagen i dag, dro vi til byen for å oppleve det SVÆRE bruktmarkedet. Vi fikk kjøpt oss ett par skjørt og var fort fornøyd:) Etterpå gikk vi til Masaimarkedet, der de solgte alt mulig av hjemmelagde ting og tang. Alt fra sko-smykker-belter-malerier og figurer. Begge kjøpte vi oss noen malerier og kom oss såvidt ut uten å bli dratt med inn i alle bodene som var. Gira på å selge er de iallefall.

I morra, drar vi fra Arusha, tilbake til Kenya og utforsker Nairobi, drar på Safari og nyter hyggelig selskap med Maria, Øystein og Torodd. Etter 1 mnd i Afrika, kunne vi GJERNE vært her mye lenger, men neste mandag venter spennende India.

God Bless!

Silje

En liiiten smakebit av Sør-Afrika

Siste kveld i Sør-Afrika er kommet. Vi befinner oss i Benoni utenfor Johannesburg, og  har funnet oss et hostel med trådløst internett. Vi vil benytte anledningen til å dele vårt sør-afrikanske eventyr i form av bilder! God fornøyelse:

Baz Bus har stått for transporten vår disse to ukene. Baz Bus crewet har kjørt oss fra dør til dør, og tatt oss med på innholdsrike turer! De har også vært snille og passet på oss når enkelte har greid å glemme samtlige viktige dokumenter i buss-setet.

Føsrte morgen i Sør-Afrika tok Baz Bus oss med på Cape Peninsula Day Tour, der vi fikk se: hoppende seler...

  

...NYDELIG utsikt! ...

 

..artige pingviner...

Bamboons lusket i buskene!

Cape Point; det sørligste punktet i Afrika!

Cape of Good Hope; sjøveien til India og østens krydder

Neste dag tok vi beina fatt, og vandret til topps av Table Mountain:

Etter å ha opplevd litt av det Cape Town har å by på, dro vi videre til Dijembe backpackers i Stormsriver. Det var et idyllisk sted midt inne i skogen. Om kveldene satt vi rundt bålet, så på stjernehimmelen, og prøvde en bobblende jacuzzi. Ellers fikk vi gjøre noe jeg lenge har drømt om; nemlig å hoppe i strikk! Ubeskrivelig! Anbefales på det varmeste!  (Bildene fra strikkhoppet har vi foreløpig bare på cd, men skal prøve å få lagt dem ut senere).

Neste stopp var Coffe Bay, der vi fikk tatt vår første surfetime, og nyte strandlivet.

De siste dagene har vi tilbrakt i Durban, der vi fikk surfet enda litt til, og i går besøkte vi uShaka Marine World, der vi fikk se blant annet delfiner, seler, skilpadder og haier på nært hold! :

Akvariet var laget inne i et gammelt skipsvrak, og vi følte virkelig at vi var på havets bunn!

Dette var en liten smakebit av det vi har vært så heldige å få oppleve de to siste ukene. I morgen setter vi oss på flyet til Kenya, og gleder oss til nye eventyr!

- Sandra

South-Africa!

Dette er vaar tredje og siste dag i Cape Town, South-Africa. Vi har verken internett-tilgang eller adapter paa hostelet, og har derfor hatt lite oppdateringer til dere der hjemme, dessverre. Naa sitter vi paa en internettcafe for aa meddele at vi fortsatt lever i beste velgaaende. Paa hostelet Cat & Moose Backpackers sover vi naa paa dorm, sammen med finske og japanske jenter. Deilig aa faa noen ordentlige room-mates etter et litt tvilsomt opphold paa et “party-dorm”, der det fantes litt av hvert i sigarettpapiret. Med en frykt for aa ende opp som passive hasj-roeykere, unnet vi oss to netter paa privat dobbelrom. Der fikk vi sove ut etter flyturen over atlanterhavet.

Vi ankom Cape Town mandag ettermiddag, og har utnyttet tida maksimalt; Vi har faatt med oss turist-attraksjoner som Waterfront, dagsutflykt til Cape point & Cape of good Hope, som er det soervestligste punktet i Afrika, og sjoeveien til India og oestens krydder. Vi har vandret opp og ned Table Mountain, som ligger paa 1060 moh, med en nydelig utsikt over hele Cape Town. Om et par timer, sitter vi paa en baat for aa besoeke Robben Island, oeya der Nelson Mandela satt i fengsel. Da skal vi friske opp litt i gamle historiekunnskaper om apartheid.

De neste dagene gaar turen videre med Baz Bus oppover oestkysten, der vi skal overnatte i Oudtshoorn, Storms river, Port Elisabeth og Durban, foer vi drar videre fra Johannesburg til Nairobi, Kenya den 14 mars. I Nairobi venter Maria og Oeystein paa oss, og det blir veldig hyggelig.

Vet ikke hvordan internett-tilgangen blir de neste ukene, men naa vet dere i alle fall litt om det vi har tenkt aa foreta oss.

Vi hadde en straalende avslutningshelg i Buenos Aires, og skulle gjerne ha delt litt av de opplevelsene ogsaa. I korte trekk bestod den siste uka av volontoerarbeid med smaa soete barn paa et “lekotek”, der barna kommer for aa leke om ettermiddagen. Vi dro til Tigre, kjoerte baat og koste oss i sola, og snakka spansk. Kveldene brukte vi til aa nyte vaare siste dansetimer i nye tangosko. Vi kommer til aa savne menneskene vi ble kjent med, og den argentinske kulturen. En gang vil vi gjerne vende tilbake.

Foreloepig skal vi nyte Afrika og resten av verden! Vi nyter hvert minutt!

- Silje & Sandra

Hjemme i Buenos Aires

Tiden flyr! Nå har vi allerede vært i Buenos Aires i fem uker og vi har hatt to reserve-mammaer som har tatt vare på oss. Det er kun EN uke igjen før vi setter oss på flyet til Afrika! Det kribler i magen når jeg tenker på hva de kommende månedene skal bringe. Verden ligger virkelig for våre føtter, og vi NYTER det!

Nå har vi vært i BA så  lenge at vi begynner å føle oss hjemme i storbyen. Gatenavn og kryss begynner å falle på plass, vi er meget rutinerte på både buss og undergrunn, og døgnrytme finnes ikke. I går dro vi feks hjem for å ta en liten blund i 22-tida, og var klare for nattelivet rund 00.30. Hipp hurra for Mc Donald’s som var åpen for “middag” i 02.30-tida! (Burde vel kanskje ikke nevne at vi allerede hadde spist en liten lunsj på Mc’rn tideligere samme dag!) Huff og huff! Frokosten ble like søt som alltid, fra et bakeri på hjørnet, før vi listet oss inn dørene kl 09.20 søndag morgen.

For å oppdatere litt på arbeidsfronten, lar jeg bildene tale:

Her driver vi med kontorarbeid på Amartya. Vår oppgave var å oversette websiden til Abrir La Puerta til engelsk.

Gateskilt produseres med stor iver!

Norske blondiner teipes til trær.. (??)

Da vi kom til La Juanita på torsdag (etter en over 2,5 timers reise), så vi ikke en eneste person da vi gikk inn porten. Så uforutsigbart kan arbeidslivet være her i Argentina. Det viste seg at alle ungdommene var hjemme for å forberede seg til skolestart, men heldigvis fant vi Arhyel, som jobber i administrasjonen. Han lette etter noen papirer, mens jeg & Silje hørte på gammel musikk, og sang av full hals til Britney’s “Oops, I did it again”! -”LOCAS!”

Utslitt etter vår lille opptreden, gikk vi for å kjøpe lunsj, før vi satte i gang med å feie gulvene. Bra vi fikk gjort litt nytte for oss den dagen også!

I helga har vi fått besøkt både Caminitos og Recoleta. I Recoleta så vi skulpturen ”Blomsten”, opplevde akrobatikk og musikk i parkene, spiste frukt på gresset, og virkelig nøt en søndags-ettermiddag. I Caminito, som praktisk talt er et utendørs museum, vandret vi rundt i det fargerike nabolaget, og fikk både se og prøve oss på tango. Det var enda godt vi hadde lært å danse tango fra kveld til morgen natta før!  

Vi var ikke akkurat kledd for tango når vi vandret rundt i Caminito, men på tross av norske "fjellsko" kunne vi ikke motstå tilbudet fra danseren på kaféen

 Vi har også vært på tangoshow i verdens bredeste gate (9 de julio)! En svær scene var satt opp midt mellom gatelys og trafikkøyer, og enorme mengder mennesker kom for å se på det spektakulære showet!

Om nettene danses det fortsatt! Nivået er bedre, føttene ømmere, og hjertene gladere. Salsa, Tango, Bachata og Folklore! Vi nyter det!

- Sandra

Dancing queen(s?)

Jeg ønsker herved å kåre Silje til turens Dancing Queen! Ingenting kan stoppe denne unge damen fra å delta i byens salsatimer! Jeg, for min del, holder meg på nybegynnernivå, men Silje ble fort dronning på dansegulvet! Det har vært uker der vi har gjerne har dansa natta lang, omtrent HELE uka. Vi har dessverre ingen bilder fra disse kveldene, da vi ikke tar kamera med ut på nattestid. Men skal prøve å få tatt noen bilder på vårt yndlings-sted; Cuba mia, der vi får danse salsa med flinke parnere inn i de søte morgentimer. Kommer garantert til å savne de latin-amerikanske rytmene når vi drar videre.

- Sandra

Noen tanker om kontorarbeid

I går var det tid for å vende tilbake til jobb, og vi troppet opp på kontoret til Amartya for å jobbe med web sida til Abrir la Puerta. Oppgava vår var å oversette internettsiden fra spansk til engelsk. Ved hjelp av spanskferdigheter type “màs o menos”, og verktøyet google-translate, vil jeg våge å påstå at vi gjorde det ganske bra!

Når det er sagt, var det ikke kontorarbeid jeg så for meg, når jeg tenkte på volontørarbeid i Sør-Amerika, og jeg fikk nok en gang bekreftet at jeg aldri skal få meg en jobb der jeg må sitte foran en datamaskin hele dagen. Rastløshet og hodepine er to stikkord som for min del ikke hører hjemme i arbeidslivet.

I dag skal vi gjøre siste innspurt på kontoret, før vi drar tilbake til ungdommene på La Juanita i morgen! Det er noe å glede seg til!

- Sandra

Iguazu – buss, aper, sommerfugler & GIGANTISKE fossefall!

Da var vi tilbake på plass i Buenos Aires med enda flere opplevelser i bagasjen! Det å oppleve Iguazu falls kan virkelig ikke beskrives med ord. Om noen skulle tro at nordmenn har sett nok fosser opp gjennom barndommen, ville de i så fall ta grundig feil! Iguazu konkurrerer om å bli plukket ut som en av de 7 nye “Wonders of nature”! Jeg kan herved skrive under på at disse fossene er overkvalifisert til denne nominasjonen! Jeg kunne ikke forestilt meg så vide elver og kraftige fosser! Først fikk vi oppleve fossene ovenfra, og fikk være vitne til enorme mengder vann som tilsynelatende bare ble “dratt” ned i et gigantisk hull, uten å noen gang bli mindre energisk. Etterpå fikk vi dra på båt-tur, og dusja praktisk talt i de svære fossene! På søndag dro vi over til Brasil, og fikk oppleve den fantastiske naturen fra en annen side. Der ble vi også dryppende våte, og er fornøyd med å ha opplevd et slikt underverk på nært hold!

“Garganta del diablo” – sett ovenfra

Flere bilder legges ut på “blinkskudd”!

Før vi vendte snuten tilbake til Argentina, inntok vi lunsj på brasiliansk jord. “Rafain” er den største buffet-restauranten jeg noen gang har sett, og for under 80 norske kroner kunne vi spise alt vi måtte ønske. Kokkene stod med hver sitt dyr, og skjærte opp ferskt kjøtt til oss. Salater, tilbehør og desserter fantes i alle mulige varianter.

Foruten om fossene, som selvsagt var det absolutte høydepunkt, og målet for turen, fikk vi oppleve argentinsk buss-service på sitt beste, backpackerliv på hostel “Che Lagarto”, brasiliansk dans, apekatter i trærne, fargerike sommerfugler og nydelig utsikt da vi besøkte “Panoramic Hotel”.

Selv om bussturen fra Buenos Aires til Iguazu tok omtrent 17 timer, var det komfortabelt nok, da vi fikk servert varm middag, og hadde både pledd og puter til disposisjon i “sengene” våre. Etter en forholdsvis god natts søvn fikk vi en veldig søt frokost (som alltid her i Argentina), før vi omsider kom fram til Puerto Iguazu.

Hjemmet vårt for helga ble det lille hostelet “Che Lagarto”, der vi fikk en forsmak på backpackerstemningen, som vi muligens får oppleve enda mer av videre på reisen.

Om kvelden var det grillmat, og brasiliansk show; (les: halvnakne jenter med fjær og glitter som dansa til glede for de mannlige turistene).

Ellers gikk vi en tur til Panoramic Hotel for å kikke på utsikten, og lurte litt på om vi satt under et sitrontre (noe vi fant ut at det ikke var, men det hørtes i alle fall idyllisk ut). MEN; sitrontre eller ei; helgens opplevelser og sanseinntrykk var absolutt idylliske nok! FANTASTISK!

(for apekatter, sommerfulgler m.m, se blinkskudd)

-Sandra